Om oss

Ultvedt gård ligger 127 moh. Gården eies og drives av Ole Amund Fremgård og Heidi Skagnæs. De tok over etter Åse og Leif Skagnæs, som hadde drevet gården siden 1983 etter Marta og Nils Skagnæs. Gården består av 200 mål dyrket mark, og i tillegg med leid areal dyrkes det korn på drøye 400 mål. Til gården hører det med seter på Lauvlivollen, Krokskogen. Dagens eiere er femte generasjon på gårdsbruket.

Eiere opp gjennom tidene
Nils Nilsen Skagnæs overtok skjøtet på gården i 1908 og drev gården frem til 1930. I 1931 overtok Sigurd Skagnæs og drev gården fram til 1952. Fra 1953 til 1982 var Marta og Nils Skagnæs drivere av Ultvedt. Åse og Leif Skagnæs drev gården i 30 år – frem til 2012. Fra januar 2013 overtok Ole Amund Fremgård og Heidi Skagnæs driften og i dag bor fire generasjoner på gården.

Ulik driftsform på Ultvedt
Allsidig husdyrhold med sau, gris, høner, hest, høns og storfe satte seg preg på gårdsdrifta fram til femtitallet. Størstedelen av melkeproduksjonen opphørte rundt 1950, og de to siste kuene ble slaktet i 1957. Hønseholdet fortsatte til ca. 1964. Fra 1950 har korn vært hovedinntektskilden på bruket, i tillegg til innen fra 10 vinterfôra sauer (sauedrifta opphørte i 1994) og skogsdrift. På Ultvedt dyrkes vårhvete, høsthvete og bygg. Tidligere har også rug, oljefrø, havre og erter vært dyrket. I dag drives det en del med tilleggsnæringer slik som massetransport, graverarbeid samt scootertransport på Krokskogen for å nevne noen.

Maskiner og utstyr
I 1950 ble den første skurtreskeren kjøpt. Dette var en slepetresker av merket Case som ble trukket av traktor og drevet av en hjelpemotor (av typen Wisconsin). Denne ble byttet ut med en selvgående tresker av merket Claes Columbus i 1959, og var en av de første selvgående treskerne i vår del av bygda. Den første traktoren ble kjøpt i 1952, en Ferguson, bensindrevet med 30,5 hesters motor. I 1955 ble en Fordson Major kjøpt, og denne traktoren var dieseldrevet og hadde en motor på 40,5 hester. (Som en kuriositet kan det nevnes at «Majoren» med en påmontert Shawnee Scout (graver) fortsatt er inntakt og driftsmessig brukbar stand.) Samme året ble en såmaskin med mekanisk løft kjøp, og den hesteslepte såmaskinen fikk nå avløsning. Og opp til dagens maskinpark har maskiner blitt byttet ut med jevne mellomrom for å tilpasses til driftform og arealer

Jordbruk og korndyrking
Skrutresking med tung slepetresker og små traktorer på ugrøfta jorder viste seg å være problematisk. Det toppet seg høsten 1957 da endel av kornet måtte stå uskåret til det ble tæle i marken. Sommeren 1958 kjøpte da Nils Skagnæs en gravemaskin (Shawnee Scout som ble påmontert «Majoren»), og systemgrøftet ca. 80 prosent av eiendommens innmark i perioden fra 1958  til 1965. Ved kjøp av selvgående tresker høsten 1959 samt den omfattende grøftinga som fant sted, var da problemet løst.

Skogen og skogsdrifta
I bygda ble det hogget tømmer året rundt, og tømmeret ble fraktet med hest ned til fjorden, for siden å bli fløtt til Vikersund. I 1952 ble skogsbilveien opp til Norddal bygget, og med ny vei tok traktoren over for hesten. Den første motorsaga, en Jobu, ble kjøpt i 1959. På skauen (ved Lauvlia) ble tømmeret hugd sommerstid og lunnet om høsten. Sjølve transporten foregikk vinterstid, og da ble tømmeret kjørt frem til Gaupeskarsveien. Da traktoren ble vanlig i skogen brukte man først ei lunnepanne, som siden ble byttet ut med vinsj. Lastebærer og kvistemaskin ble kjøpt på 90-tallet, og ble nyttet i skogsdrifta samt noen oppdrag utenfor gården. Siden 1981 har størstedelen av hogsten foregått vinterstid, og siden 2003 har skogsdrifta i hovedsak dreid seg om mindre skjøtselsarbeid.

Seterliv og skogkoie
Nils Skagnæs har tre vintre bak seg på midten av 50-tallet da han lå innpå skauen og kjørte tømmer med hest. Årlig avvirkning lå på ca. 150 kubikkmeter. Den gang ble tømmeret kjørt til bilveien, med «bukk og geit», trukket av tungdølene Bauna og Ruth. Det var et tungt arbeid, men Nils beskriver tida som trivelig; ”Det var ei tid hvor ingenting hasta og det var hesta som bestemte tempoet”. Etter ei lang økt ute i skogen kunne det ofte være uråd med å tørke våte klær samt tine seleutstyr. Kjekt var det da at Løvlia Skistue, ofte kalt Hotellet på folkemunne, hadde et fyrrom hvor klærne kunne henges opp, for det var vanskelig å tørke klær og seletøy vinterstid. Ofte hadde man da to skift med klær, slik at man alltid hadde et tørt skift.

Tunet og gårdsbygninger
Hovedbygningen er blant de eldste bygningene på gården og er fra 1875. Den gamle låven, fra 1860, stod på samme sted som dagens låve. Deler av låven bestod av tømmerlaer. Låven ble revet og gjenreist over ei lang periode og i flere faser. Låvedelen over fjøset var den første delen som ble revet. Nordre del av låven ble deretter revet. Det ble reist nytt tak over den gamle fjøsmuren (brukes i dag som garasje) og mot øst ble det bygd på ei korntørke (med tømmer fra den nordre delen av gamlelåven som bjelkelag). Stallen ble stående i mange år før denne ble revet og nybygg stod ferdig, ca 1964. Stabburet er fra 1880 og nyttes i dag som oppbevaringsplass. På et bilde av gården kan man skimte en bygning mellomstabburet og drengestua. Dette huset er det ingen som har kjennskap til, og det er ingen som vet hva det kan ha vært nyttet til. Drengestua skriver seg fra 1914 og huser en bakerovn og ei bryggerpanne. I søndre delen er det ei lita stue som ble nytta av gårdsarbeidere. Tidligere var det et stakittgjerde som omkranset hele gårdtunet, i dag er dette revet. Fra Drengestua og bortover Gata (vest for våningshuset) var det tidligere en askallé, denne ble hugd på slutten av femtitallet og i dag er det kun en ask igjen. Kårboligen ligger nord-øst for gårdstunet og stod ferdig i 1983. Kårboligen beboes av kårfolket.

Våningshuset
Store deler av huset er bygd av soltørka murstein, som er laget av leire og halm (halmen fungerte som bindemiddel). Denne steinen er ikke vannfast og huset er derfor pusset utvendig for å unngå forvitring av stein. Alle mursteinene ble produsert på Ultvedt, og dette kan være en forklarende faktor til at det tok hele tre år å bygge huset, som ble påbegynt i 1872 og stod ferdig i 1875. Husets grunnflate (brutto) er på 189 kvadratmeter, men med en yttervegg på hele 50 cm og solide innervegger, går det bort mye areal i vegger. Husets tykke vegger gir svalende effekt om sommeren, og kan oppleves som kjølig og noe trekkfullt om vinteren. Imidlertid kan man med god fyring oppnå god varme i veggene som avgir varme i flere dager.